Mange norske byer og tettsteder opplever at handelen i sentrum går ned. Men kaféene blomstrer som aldri før. Hvordan kan handelen dra nytte av denne veksten i kafélivet?
Når jeg planlegger en bytur, tenker jeg ofte: Hvilken kafé skal jeg på i dag?
Å treffe noen på kafé er som regel utgangspunktet for mine turer til sentrum. Så kan det godt hende jeg handler noe også, men det var ikke behovet for nye innkjøp som var grunnen til at jeg dro.
Kaféen er kjernen i bylivet
Flere sentrum i Norge opplever nedgang i handelen, men bak dette ser vi en stor økning i serveringsbransjen.
Denne tendensen burde handelsstanden i byene og tettstedene våre omfavne og bruke for alt den er verdt! Hva skal folk ha i pannebrasken når de tenker på sentrum? At handelen ikke øker som næringslivet vil, eller at de vil dra til sentrum fordi det er så koselig å være der – et sted å gå på kafé eller restaurant, se på bylivet og være sammen med venner?
Klær og andre ting vi handler, trenger vi bare å bruke penger på av og til. Kaffe og mat trenger vi flere ganger om dagen. Hvis handelsstanden blir med på å snakke om og juble for den positive utviklinga i serveringsbransjen, kan det forsterke den positive opplevelsen folk har av å dra til sentrum. De vil kjenne seg igjen – det er jo det å sette seg ned med kaffen og noe å bite i, se på folk, skravle med en venn, eller bare bla i avisa, de liker aller best med å være i byen. Gjerne med et par handleposer ved siden av seg.
Og det er et poeng at denne handleposen kommer fra en sentrumsbutikk. Et levende sentrum er avhengig av at både butikker og kaféer har inntekter.
Uteservering gir byliv
Å rusle nedover ei gate hvor kafébordene står tett i tett langs fortauet, gir en unik følelse av godt byliv.
For å skape denne atmosfæren må kaféene både ha tillatelse og råd til å drive uteservering. Derfor er det viktig at kommunene legger til rette. Prisene for å etablere uteservering må være på et nivå som gjør at små spennende aktører også har råd til det.
Kaféen skaper opplevelser som er helt avgjørende for et godt og attraktivt byliv – sosiale opplevelser, mat, drikke, folkeliv og estetikk. Verdiene dette skaper må vises fram. Alle kommuner bør ha et bylivsregnskap, og kaféene og restaurantene må ha en egen plass i dette regnskapet.
