Det bygges mastodonter av noen leilighetskompleks overalt for tiden. Er det mulig for eiendomsutviklere å tenke på en annen måte? Kan de unge arkitektene inspirere til nytenking?
Jeg, som mange andre, er lei av disse mastodontene av noen boliger som bygges for tiden. Med kjedelige og ensformige fasader i første etasje, leiligheter med vinduer på bare en vegg og mangel på hyggelige byrom og bydeler knyttet til nybyggene. Bare for å nevne noe.
Trenger det virkelig å være slik?
Da jeg var prosjektleder for Hendelser på Nyhavna 2018 var jeg så heldig å blant annet få koordinere en utstilling om boligbygging som tenker alternativt til disse store sjarmløse klumpene. Med «Mennesket i byen – møtet mellom det private og offentlige i arkitekturen» viser NTNU-arkitektstudentene Alice Lødmel Sandberg og Eirik Strand en modell med bygg som gir gode byrom og bedre bokvalitet både ute og inne.
Fra arkitekstudentenes utstilling på Nyhavna. Foto: Torbjørn Buvarp
Gammeldags måte å bygge på
Arkitektstudentenes prosjekt, som har vunnet Trondheim arkitektforenings pris, går bakover i tid og lar seg inspirere av den gammeldagse måten å bygge på.
- Fra prosjektet "Mennesket i byen - møtet mellom det private og offentlige i arkitekturen" av arkitektstudentene ved NTNU Alice Lødmel Sandberg og Eirik Strand.
I bydelen studentene har skissert er det en mengde opplevelser i øyehøyde og bygg i menneskelig skala. Her flyter nybyggene mer inn i bebyggelsen som er der fra før, med mange forskjellige høyder og flere vinduer på alle kanter som gir liv. På innsiden er det skjermede byrom, med lave bygg mot vest, så sola kommer inn.
Lødmel Sandberg og Strand viser at det å gå bakover i tid er et langt steg i riktig retning når det kommer til å oppfylle byromskritteriene. Mitt håp er at slike prosjekt kan inspirere utbyggere til å våge å være mer opptatt av byrom og bokvalitet.
Kanskje kan det også vise seg å være lønnsomt
Jeg oppfatter at utfordringen er en inngrodd tankegang hos utbyggere om at det ikke lønner seg å bygge godt. Det er opplest og vedtatt at utnyttelsesgraden er lavere, men er det virkelig slik? I de store grå mastodontene går for eksempel mange kvadratmeter bort i ganger og kjedelige fellesarealer mens byggene arkitektstudentene har tegnet har mindre enheter som kun trenger trapper i tillegg til selve boligene. Ifølge studentene selv er i alle fall utnyttelsesgraden på bydelen de har tegnet meget god.
- Bygårder. "Mennesket i byen - møtet mellom det private og offentlige i arkitekturen" viser NTNU-arkitektstudentene Alice Lødmel Sandberg og Eirik Strand en modell med bygg som gir gode byrom og bedre bokvalitet både ute og inne.
Et annet aspekt er at man antakelig vil kunne få bedre betalt per kvadratmeter for leiligheter som har bedre bokvalitet både ute og inne.
Kan fremtidens byrom bli bedre ved å bygge mer variert enn vi gjør i dag? Arkitektstudentene viser i hvert fall at det finnes håp.
Veldig gode argumenter og nydelige forslag! Jeg liker dette klart bedre enn det som bygges nå. Veldig lurt å gå bak i tid å se hva de gjorde da. Lykke til!!
Takk. Ja studentene har gjort en veldig bra jobb.